Award til Camilla

Jeg var så heldig å snuble over bloggen til Camilla
( Camilla's vidunderlige verden ), og hun tilbyr hjelp til bloggere i nød. Hun har nå hjulpet meg med å fikse de største problemene på bloggen min, og jeg er veldig takknemlig. Tenk at noen gidder å gi av sin egen tid for å hjelpe andre, og det uten å kreve noe tilbake! Jeg synes hun fortjener en Award, og jeg har derfor laget en til henne. Hun er virkelig en engel  :)

Til Camilla: Tusen takk for all hjelp!

Supert funn på nett!

På personligalmanacka.se kan man bestille sin egen, spesialtilpassede almanakk! :) Dette er jo genialt! Jeg har nå bestilt en til mamma, og den blir sendt direkte i posten til henne. På pakken står det: Gratulerer med dagen på forskudd :)


http://www.personligalmanacka.se/index.html


Her kan man velge farge på bok, skrift og omslagsstrikk. Man kan også velge layout innvendig, og sette inn bursdager på dem man kjenner. Man kan tilogmed hente bursdager fra Facebook, slik at man ikke trenger å kunne alle datoer i hodet. Bursdagslisten kan lagres, slik at man ikke trenger å skrive alt på nytt når man bestiller neste almanakk. Dette er både en super gave til organiserte venner, eller til uorganiserte venner som trenger å bli mer organiserte ;) Og det er en fin gave å gi seg selv ved starten på et nytt år :)

Barnevakt og båt-mekaniker

På lørdag satt vi barnevakt for en nydelig liten gutt på 3 år. Han gråt da mamma'n dro stakkar, men han roet seg snart med bestikkelser (sjokolade og is), og en tur i lekeparken. Vi lekte at vi kjørte båt, og han fikk låne husnøklene for å kunne starte den. Men den ville ikke starte. Da fant vi ut at det måtte være fordi det vokste gress i motoren, så da var det bare for meg å sette igang og luke. Og da motoren var fri for gress startet den heldigvis ;)

Da mamma'n kom for å hente han ville han ikke dra, så da gråt han like fælt som da hun dro. Det er ikke greit å være liten... Så det endte med at han måtte overleveres skrikende og sparkende til en sliten mor som lempet han inn i bilen.

Etter han dro kollapset jeg i sofaen, fullstendig utslitt! Vi hadde passet han i 5 timer, og jeg kan ikke skjønne hvordan noen takler å ha egne barn hele tiden! Men det er vel litt annerledes. Han var søt, og veldig snill så lenge han ikke fikk trass-anfall, men jeg må si jeg var glad for at vi ikke har egne barn akkurat da. Det var så deilig å kunne overlate han til mamma'n og så kollapse på sofaen med en film.

Jeg blir litt redd for at jeg ikke er klar til å bli mor, men samtidig tenker jeg at det er noe annet med egne barn. Man kan vel aldri være forberedt på det å få barn, så vi får lære mens vi går...